Dette har som utgangspunkt å gi en forståelse for hvor våre grunnleggende basisfunksjoner i hjernen er lokalisert. Litt klokere kanskje?

 Bildet er hentet fra boken til Rita Carter, Mapping the Mind.

Utgitt i England 1998.

 SANSER OG SANSEOPPLEVELSER

Jeg har tatt meg litt tid til å hente inn en grundig forståelse av sanseapparatet vårt. Dette fordi det danner basis for min tilnærming til vegetoterapiens grunnprinsipp. I tillegg til det W. Reich visste da han levde, så er det i de siste 10 årene kommet usedvanlig mye informasjon om vår eksistens, både som tenkende, sansende og evolusjonære vesener.

Se på dette som min tilnærming og ikke betrakt meg som en bærer av den absolutte sannhet. Hvem vet hva den egentlig er? Jeg tar utgangspunkt i min forståelse av den virkelighet som jeg betrakter meg som en integrert del av. Sånn er nå det.

Jeg gjør et forsøk på å formidle så godt jeg kan det jeg nå for tiden tror på. Har hentet en god del fra ulike forfattere, og følger det prinsippet som jeg har lagt meg på hittil. Vandrer mellom disse, og hvis det blir sitert direkte fra en bestemt forfatter, så blir navnet nevnt og det blir klargjort at det er et sitat.

Utgangspunktet mitt for det jeg skriver er i hovedsak hentet fra Wikipedia, som jeg oppfatter som en vesentlig bidragsyter til en forståelse av sansene våre. Jeg har derfor laget tilnærminger dit ved understrekninger, slik at det kan bli videreundersøkt, hvis dere vil det, grunnlagene for det jeg skriver

Kanskje er det slik at for å helt forstå SOV`s grunnprinsipp, så må man skjønne sanseapparatets grunnleggende basis for all læring, trening, ytelsesøkning og dyptgripende mestring. Grunntilnærmingen er som i den amerikanske filmen "American sniper", det å bli ett med det du utfører.

Etter at vi har gjennomgått de ulike sansesystemene, så skal vi titte litt på historikken i det å bli ett med sansene og den somatisk/fysiologisk fremtredelsesform som organismen egentlig har mulighet til å utforske som en dyptgripende eksistens.

Det som vi på pent kan kalle den "ontogenetiske fremtredelsesformen", (mennesket i nåform), er etter min mening produsert av det fylogenetiske evolusjonsaspektet. (mennesket som artsgruppe).

Vil du ha en grundigere forståelse for vårt nervesystem klikk deg inn på nervesystemet her på psykologibanken. 

Menneskets sanser

Mennesket og andre dyr har seks spesialsanser: Syn, hørsel, smak, lukt, berøring samt likevektssansen (som blir ivaretatt av likevektsorganet i øret). I tillegg har man ulike sansereseptorer i nervesystemet som registrer blant annet trykk og berøring av huden, temperaturforandriner, blodtrykket og fare for vevsskade, noe som oppleves som smerte. En reseptor kan være en del av en nervecelle eller en selvstendig sansecelle.

Syn

Lys fra omgivelsene ledes gjennom hornhinnen og pupillen, til netthinnen. Netthinnen inneholder tallrike spesialiserte sanseceller, som kalles for fotoreseptorer. Signalene bli ledet fra netthinnen til synsbarken i hjernen, som er hovedansvarlig for at synsopplevelsen er bevisst.

Hørsel

Lyder i omgivelsene bli oppfattet av øret, og blir fanget opp av øremuslingen. Lydbølger ledes via trommehinnene og knoklene i mellomøret (hammeren, stigbøylen og ambolten), via det ovale vindu, og til sneglehuset. Sneglehuset inneholder hårceller, som registrerer lydbølgene. Signalene fra hårcellene ledes til hørselsbarken i hjernen, slik at vi oppfatter lyd.

Lukt

Øverst i nesehulen er det er et kvadratcentimeter stort område av slimhinnen med tallrike nerver, som fungerer som luktreseptorer. Ulike kjemiske forbindelser i luften vi puster inn aktiverer ulike nerver, noe som gjør at vi kan skille mellom forskjellige lukter. Signalet blir ført til et område av hjernebarken som er ansvarlig for bevisste luktopplevelser.

Smak

 Sanseceller i smaksløkene kan binde seg til bestemte kjemiske forbindelser i maten. Vi kan bare skille mellom fem ulike smaker: søtt, surt, salt, bittert og umami. Når vi likevel opplever mange flere smaker, er grunnen kombinerte sanseimpulser fra både lukt- og smakssansen. Dette er også forklaringen på hvorfor maten smaker mindre når vi er forkjølet. Når vi spiser er det også allment antatt at synsinntrykk spiller inn, slik at måltider ikke sjelden blir en totalopplevelse. (Både smak og lukt oppleves annerledes i stummende mørke, eller med bind for øynene).

Likevektssansen

Hodets stilling og bevegelser registreres av hårceller i likevektsorganet, som ligger rett ved siden av sneglehuset. Hårceller i buegangene er festet i en "geleaktig" masse, og når vi beveger på hodet, flytter denne massen på seg slik at hårene bøyes. Buegangene registrerer derfor hodets bevegelse. I en annen del av likevektsorganet registreres hodets stilling i forhold til tyngdekraften. Disse signalene blir sendt gjennom nerver til både hjernebarken, lillehjernen, hjernestammen og til nerver i ryggmargen som kontrollerer den muskulaturen vi bruker for å holde oss oppreist. Områder i hjernebarken setter sammen sanseinformasjonen slik at vi opprettholder balansen.

Andre sanser

Forskjellige reseptorer i kroppen gir hjernen beskjed av ulik informasjon om omgivelsene og om kroppens indre. Her finner vi mange typer sanseceller. I huden finnes sanseceller som reagerer på trykk, berøring og temperatur. Det finnes ulike sanseceller som gir informasjon om leddstillinger og grad av strekk/sammentrekning av muskulaturen. I tillegg finnes noe som kalles nocireseptorer, som formidler informasjon om fare for vevsskade, noe vi opplever som smerte. Det finnes også volumreseptorer, som registrerer grad av fylling i blant annet magesekken og urinblæren, og blodtrykket.

Så går vi over til trening.

 

TRENINGSASPEKTER.

Trening

Det er å øve, helst systematisk, for å utvikle, forbedre eller opprettholde ferdigheter, evner og egenskaper. Dette gjøres gjennom planlagte, gjentatte repetisjoner, eller en mer allsidig tilnærming der en ferdighet eller evne krever øvelse av andre grunnleggende ferdigheter eller evner for å oppnå ønsket utvikling.

Igjen er det viktig å påpeke at Wikipedia har vært og tildels er min basis i å beskrive visse tilnærminger. Dette betyr at dere kan kontrollere visse sider ved mine utsagn ved å trykke på de ordene/begrepene som er understreket. Lykke tilSmiler stort

I daglig tale brukes begrepet trening for fysisk trening rettet mot å utbedre eller vedlikeholde en utøvers prestasjonsevne. For personer med nedsatt funksjonsevne enten fra fødsel eller pådratt etter ulykker eller sykdom vil trening være påkrevd for å mestre grunnleggende hverdagslige utfordringer. Innen fag- og yrkesopplæring er trening i å bruke maskiner, kjøretøy og redskaper en viktig del av opplæringen. For utrykningspersonell innen politi, ambulanse og brannvesen er trening på utrykninger, rutiner og tenkte kriser en viktig del av opplæring og beredskap. Slik trening omtales gjerne som beredskapsøvelser.

Innen skole og utdanning trenes det på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, og videre mer fagspesifikke studier med påfølgende trening

Fysisk trening

Fysisk trening kan defineres som systematisk påvirkning av organismen (kroppen) over tid, med sikte på endring av fysiologiske (fysiske), psykiske og sosiale egenskaper som ligger til grunn for prestasjonsevnen.

Fysisk aktivitet vil i kontrast kunne defineres som lystbetont kroppslig bevegelse. Denne form for aktivitet kan også bidra til endring av kroppens fysiske, psykiske og sosiale egenskaper, men det er ikke nødvendigvis motivasjonen for eller hensikten med aktiviteten

Styrketrening

Dette er fysisk trening med det formål å utvikle en muskel eller muskelgruppes evne til å utvikle kraft. Styrketrening utføres oftest med en form for ytre belastning. Dette kan være en vektstang, en vekthantel (manual), eller et spesielt apparat eller maskin, men egen kropp som belastning kan også være godt egnet til styrketrening.

Denne typen trening kan deles i ulike treningsformer, der målet for treningen kan være:

Å utvikle en muskel eller muskelgruppes evne til å utvikle maksimal kraft (1RM)

Å utvikle en muskel eller muskelgruppes evne til å utvikle eksplosiv kraft (eksplosiv styrke)

Å utvikle en muskel eller muskelgruppes evne til å utvikle stor kraft over lengre tid (muskulær utholdenhet eller utholdende muskelstyrke)

Å utvikle en muskel eller muskelgruppes tverrsnitt (volumtrening, sentralt innen bodybuilding)

Dynamisk muskelarbeid.

Dynamisk muskelarbeid er når muskelen utvikler kraft og muskelens lengde forandrer seg.

Dynamisk muskelarbeid kan være fra liten til maksimal kraftutvikling, og fra svært lang til svært kort varighet.

Når muskelen utvikler kraft og trekker seg sammen, kaller vi det konsentrisk sammentrekning

Konsentrisk betyr mot sentrum. Muskelen trekker seg sammen og blir kortere. Vi sier at muskelen er motor, den skaper bevegelse

Når muskelen utvikler kraft men blir strukket, kaller vi det eksentrisk strekning.

Eksentrisk betyr fra sentrum. Muskelen strekkes og blir lengre. Vi sier at muskelen er brems, den bremser en bevegelse

Maksimal dynamisk styrke er den maksimale vekten du klarer i en bestemt øvelse, en gang.

Dette kalles 1RM, eller en repetisjon maksimum

Utholdende dynamisk styrke er det maksimale antall repetisjoner du klarer i en bestemt øvelse

Dette kalles muskulær utholdenhet, eller utholdende muskelstyrke. Det kan diskuteres om dette er styrke eller utholdenhet.

Statisk muskelarbeid

Statisk muskelarbeid er når muskelen utvikler kraft uten at muskelens lengde forandrer seg.

Begrepet isometrisk blir også brukt for statisk muskelarbeid.

Isometrisk betyr lik lengde. Vi sier at muskelen holder, den stabiliserer kroppen, eller en kroppsdel.

De fleste styrkeøvelser krever både statisk, dynamisk konsentrisk og dynamisk eksentrisk muskelarbeid i kroppen muskler. Måten en person veksler mellom de ulike formene for muskelarbeid for å utføre en bevegelse kalles løfteteknikk, eller styrketreningsteknikk.

Nå kommer det viktigste av alt innen vegetoterapien, syntesen av trening, sanser, muskulære tilstander, bevisstheten om selvets tilstand gjennom det aller viktigste, vår måte å kontrollere alle disse tilstandene og optimalisere disse gjennom det å PUSTE RIKTIG.

Dette kommer til å bli såpass viktig at jeg lager en egen side om dette. Den vil hete: PUSTENS GRUNNLAG-

 

(Fortsettelsen følger litt senere) Vill